Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

hamre

verb

Opphav

av hammer

Betydning og bruk

  1. banke, slå (med hammer)
    Eksempel
    • de hamret og saget
    • brukt som adjektiv
      • hamret sølv
  2. dunke, slå (kraftig)
    Eksempel
    • hjertet hamret i brystet;
    • hamre på porten

Faste uttrykk

  • hamre inn
    gjenta noe til det sitter i hukommelsen
    • det kunne ikke hamres inn ofte nok
  • hamre løs på
    • banke, denge
    • i overført betydning: overdynge med spørsmål, kritikk eller lignende
  • hamre på
    gjenta noe med stor vekt
    • dette kommer vi til å hamre på i valget
  • hamre ut
    gjøre flat, fjerne bulker med hammer
    • hver eneste blokk er hamret omhyggelig ut
Artikkelside

gjentakelse, gjentagelse

substantiv hankjønn

gjentaing, gjentaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenta
    Eksempel
    • med fare for gjentakelse vil jeg si at ...;
    • gjentakelsens hemmelighet
  2. gjentatt handling eller ytring, repetisjon
    Eksempel
    • en tale full av gjentakelser;
    • stadige gjentakelser virker trettende
Artikkelside

braksuksess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overveldende stor suksess;
jamfør brak (2)
Eksempel
  • teateret håper å gjenta braksuksessen fra forrige sesong
Artikkelside

resymere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin resumere ‘gjenta’

Betydning og bruk

sammenfatte, gjenta i korthet
Artikkelside

refreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gammelfransk refraindre ‘gjenta’

Betydning og bruk

i overført betydning:;
omkved i en vise
Eksempel
  • opposisjonen gnålte på det samme refrenget – gjentok stadig det samme

Faste uttrykk

  • tenke på refrenget
    tenke på å gå hjem, bryte opp
Artikkelside

reduplisere

verb

Opphav

fra latin av re- og duplicare ‘fordoble’

Betydning og bruk

Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside
Side 3 av 3