Bokmålsordboka
gjentakelse, gjentagelse
substantiv hankjønn
gjentaing, gjentaking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjentagelse | gjentagelsen | gjentagelser | gjentagelsene |
| en gjentaing | gjentaingen | gjentainger | gjentaingene | |
| en gjentakelse | gjentakelsen | gjentakelser | gjentakelsene | |
| en gjentaking | gjentakingen | gjentakinger | gjentakingene | |
| hunkjønn | ei/en gjentaing | gjentainga | gjentainger | gjentaingene |
| ei/en gjentaking | gjentakinga | gjentakinger | gjentakingene | |
Betydning og bruk
- det å gjenta
Eksempel
- gjentakelsens hemmelighet;
- med fare for gjentakelse
- gjentatt handling eller ytring;
Eksempel
- stadige gjentakelser virker trettende;
- en tale full av gjentakelser