Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    • sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    • bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd

bundet mandat

Betydning og bruk

standpunkt som er avgjort på forhånd;
Se: mandat
Eksempel
  • møte med bundet mandat

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med

kaste kortene

Betydning og bruk

Se: kaste, kort
  1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
  2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
    Eksempel
    • hun kastet kortene da hun tapte valget

mer katolsk enn paven

Betydning og bruk

som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves;

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, fra latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Betydning og bruk

som hører til eller vedkjenner seg katolisismen
Eksempel
  • en katolsk hjelpeorganisasjon;
  • den katolske skolen i nabolaget

Faste uttrykk

  • de katolske brev
    navn på sju brev i Det nye testamente som er adressert til en vid eller ubestemt leserkrets
  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • katolsk i hodet
    tullete;
    forvirret, gal
  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

kameleon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og latin; fra gresk khamaileon ‘jordløve’

Betydning og bruk

  1. krypdyr av familien Chamaeleontidae som skifter farge etter omgivelsene
  2. i overført betydning: person som stadig skifter standpunkt etter forholdene;

jøssing

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på fjorden Jøssingfjorden i Rogaland, særlig kjent i forbindelse med Altmark-saken i 1940

Betydning og bruk

nordmann som tok klart standpunkt mot den tyske okkupasjonsmakten og nazismen under andre verdenskrig