Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

komme borti

Betydning og bruk

Se: komme
  1. støte borti;
    berøre
    Eksempel
    • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
  2. ha å gjøre med;
    få kontakt med
    Eksempel
    • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
Artikkelside

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hand’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen
Artikkelside

albue 2

verb

Opphav

av albue (1

Betydning og bruk

støte eller slå med albuene
Eksempel
  • han albuet en motspiller i hodet

Faste uttrykk

  • albue seg
    • flytte seg fram med albuene;
      bane seg vei
      • albue seg fram i trengselen;
      • albue seg vei
    • arbeide sterkt for å komme seg fram;
      gjøre karriere
      • hun albuet seg inn i styret
Artikkelside

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller couronne
Artikkelside

krasj

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

kræsj

Opphav

av engelsk crash; lydord

Betydning og bruk

  1. det å støte mot noe og bli ødelagt;
    kraftig sammenstøt;
    Eksempel
    • de omkom etter det voldsomme krasjet
  2. lyd av noe som krasjer
    Eksempel
    • bilene støtte sammen med et krasj
  3. i overført betydning: strid, konflikt, kollisjon (2)
    Eksempel
    • det ble fullt krasj mellom partiene
Artikkelside

krasje

verb

Uttale

kræsje

Betydning og bruk

  1. støte mot noe med et brak;
    støte sammen
    Eksempel
    • flyet krasjer i fjellveggen;
    • tog og bil krasjet
  2. slutte å virke;
    bryte sammen
    Eksempel
    • pc-en min har krasjet
  3. falle utmattet om
    Eksempel
    • hun krasjet på sofaen hos en kompis
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

kollidere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. støte sammen
    Eksempel
    • bilene kolliderte i en sving;
    • kollidere med toget
  2. i overført betydning: komme i strid eller konflikt
    Eksempel
    • i denne saken kolliderer flere motstridende interesser
  3. i overført betydning: finne sted samtidig med;
    falle sammen med
    Eksempel
    • stevnet kolliderer med et annet arrangement
Artikkelside

knuvle

verb

Betydning og bruk

støte, puffe
Artikkelside
Side 2 av 10