Artikkelside

Bokmålsordboka

krasje

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å krasjekrasjerkrasjahar krasjakrasj!
krasjethar krasjet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
krasja + substantivkrasja + substantivden/det krasja + substantivkrasja + substantivkrasjende
krasjet + substantivkrasjet + substantivden/det krasjede + substantivkrasjede + substantiv
den/det krasjete + substantivkrasjete + substantiv

Uttale

kræsje

Betydning og bruk

  1. støte mot noe med et brak;
    støte sammen
    Eksempel
    • flyet krasjer i fjellveggen;
    • tog og bil krasjet
  2. slutte å virke;
    bryte sammen
    Eksempel
    • pc-en min har krasjet
  3. falle utmattet om
    Eksempel
    • hun krasjet på sofaen hos en kompis