Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

observans

substantiv hankjønn

Opphav

av observere

Betydning og bruk

  1. streng etterlevelse av kirkelig regel
  2. ordensregel i et kloster
Artikkelside

klokker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

Kristi forklarelsesdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirkelig festdag som blir feiret mellom åpenbaringstiden og fastetiden
Artikkelside

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;
Artikkelside

humanistisk konfirmasjon

Betydning og bruk

fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Artikkelside

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
Artikkelside

kirkeverge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har det praktiske tilsyn med en sognekirke og dens kirkegård, og som fungerer som daglig leder for kirkelig fellesråd i kommunen;
Artikkelside

kirkelig fellesråd

Betydning og bruk

kommunalt forvaltningsorgan som administrerer den kirkelige virksomheten i en kommune;
Artikkelside

kirkestat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stat som har et kirkelig overhode, særlig brukt om Vatikanstaten
Artikkelside
Side 2 av 6