Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten

skotsk-gælisk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

keltisk (2 språk hovedsakelig brukt i Skottland;
jamfør gælisk (1

manx

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

mængks

Betydning og bruk

utdødd keltisk (2 språk på øya Man i Irskesjøen;
jamfør mansk

kymrisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

keltisk (2 språk hovedsakelig brukt i Wales;

gælisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

keltisk (2 språkgren som omfatter skotsk-gælisk, irsk (1 og manx

walisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av walisisk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

velsk 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt valskr ‘gallisk, fransk’, betydning 1 fra engelsk Welsh, opphavlig et keltisk stammenavn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • velsk språk
  2. i norrøn tid: som hørte til eller kom fra romanske land, særlig Frankrike og Italia

velsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av velsk (2

Betydning og bruk

variant av keltisk (1 hovedsakelig brukt i Wales;

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling