Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

markmus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rund smågnager med brun overside, gråhvit underside og kort hale;
Microtus agrestis

kuhale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hale på ku;

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane fra Calicut’, ut fra den tro at Amerika var en del av India; i betydingen ‘mislykket film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’ med betydning ‘fiasko, flop’, trolig fordi kalkunen ikke kan fly

Betydning og bruk

  1. opprinnelig amerikansk hønsefugl med stor vifteformet hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøtt av kalkun (1)
    Eksempel
    • spise kalkun på julaften
  3. pretensiøs, men totalt mislykket film

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal

halleluja 1

substantiv intetkjønn

Uttale

haleluˊja, haleˊluja; halelujaˊ

Opphav

av halleluja (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de ropte et samstemt halleluja

haling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hale (2
    Eksempel
    • haling og draing
  2. linesetning (2) med hele bruket (2 i en eller to lengder

haleparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område rundt en hale (1, 1)
  2. bakre del på et fartøy, særlig den delen av et fly som er bak vingene;
    jamfør hale (1, 2)

haleløs, halelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler hale (1, 1)
Eksempel
  • haleløse aper

hale ut

Betydning og bruk

strekke, forlenge;
Se: hale
Eksempel
  • hale ut tiden

haletipp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytterste del på hale (1, 1)
Eksempel
  • rødreven har hvit haletipp