Bokmålsordboka
haling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en haling | halingen | halinger | halingene |
| hunkjønn | ei/en haling | halinga | ||
Betydning og bruk
- det å hale (2
Eksempel
- haling og draing
- linesetning (2) med hele bruket (2 i en eller to lengder