Artikkelside

Bokmålsordboka

kalkun

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kalkunkalkunenkalkunerkalkunene

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane fra Calicut’, ut fra den tro at Amerika var en del av India; i betydingen ‘mislykket film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’ med betydning ‘fiasko, flop’, trolig fordi kalkunen ikke kan fly

Betydning og bruk

  1. opprinnelig amerikansk hønsefugl med stor vifteformet hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøtt av kalkun (1)
    Eksempel
    • spise kalkun på julaften
  3. pretensiøs, men totalt mislykket film