Avansert søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

underrette

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi beskjed om, informere

Eksempel

underrette en om noe;
holde seg underrettet;
være dårlig underrettet

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

melding, opplysning, underretning
Eksempel
- få beskjed om noe;
- gi beskjed om noe;
- ta imot (en) beskjed til noen;
- legge igjen (en) beskjed til noen;
- vente på nærmere beskjed;
- nå vil jeg ha beskjed!
kjennskap (1), greie (1, 3)
Eksempel
- spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

gi grei beskjed
si sin mening rett ut

bekvemme

verb

Uttale

bekvemˊme

Opphav

jamfør bekvem

Faste uttrykk

bekvemme seg til
få seg til;
orke;
nedlate seg til
hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed

Side 2 av 2

Resultat per side: