Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

underrette

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi beskjed om, informere
Eksempel
  • underrette en om noe;
  • holde seg underrettet;
  • være dårlig underrettet

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut

bekvemme

verb

Uttale

bekvemˊme

Opphav

jamfør bekvem

Faste uttrykk

  • bekvemme seg til
    få seg til;
    orke;
    nedlate seg til
    • hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed