Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 560 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

problembarn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk problem child

Betydning og bruk

  1. vanskelig barn
  2. i overført betydning: noe eller noen som skaper problemer
    Eksempel
    • landet framstår som et problembarn i EU

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger

pleiepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytelse fra folketrygden som erstatter inntekt for en person som har omsorg for et alvorlig sykt barn eller som pleier en pårørende i livets sluttfase

pleiebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: barn som blir oppfostret av andre enn foreldrene (mot betaling) eller bor på barnehjem

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
    de ledende på et område
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin

overbeskytte

verb

Betydning og bruk

beskytte i overdreven grad
Eksempel
  • foreldrene overbeskyttet barna sine
  • brukt som adjektiv:
    • et overbeskyttet barn;
    • overbeskyttende mødre

lommepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penger til forskjellige småutgifter, særlig (uke)penger som barn får av forsørgerne sine
Eksempel
  • få rikelig med lommepenger