Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

sigill

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

sfragistikk

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nydanning av sphragizein ‘besegle’

Betydning og bruk

vitenskapen om segl, sigillografi

sekret 2

substantiv intetkjønn

Opphav

middelalderlatin ‘avsondret, hemmelig’, egentlig perfektum partisipp av latin secernere

Betydning og bruk

en fyrstes private segl

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
    Eksempel
    • sette, heise seil;
    • være under seilunderveis, på reise;
    • for fulle seilmed alle seil utspent av vinden;
    • berge, minske, reve, stryke seilta inn eller minske seilføringen
  2. (ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • brannseil, solseil

Faste uttrykk

  • ha vind i seilene
    også: ha medgang

segllakk

substantiv hankjønn

Opphav

av segl (1

Betydning og bruk

fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev;
    • min munn er lukket med sju segljeg røper ingenting
  2. seglstempel, signet
    Eksempel
    • kongens segl

forsegle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og segl (1

Betydning og bruk

  1. lukke med segl (1
    Eksempel
    • brevet var forseglet
  2. Eksempel
    • forsegle et dokument
  3. dekke slik at innholdet ikke kommer ut
    Eksempel
    • forsegle en melkekartong;
    • forsegle en krukke
  4. stenge for adgang;
    Eksempel
    • politiet forseglet døra til huset
  5. i overført betydning: fullbyrde, validere gjennom en gest
    Eksempel
    • forsegle en avtale med et håndtrykk;
    • forsegle sin kjærlighet med et kyss

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Betydning og bruk

pavelig forordning;
jamfør bannbulle

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

Eksempel
  • besegle en overenskomst;
  • besegle et vennskaphøytidelig stadfeste;
  • dermed var deres skjebne beseglet