Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av ‘ve (III)'

Faste uttrykk

  • varg i veum
    fredløs mann

gjære 1

substantiv ubøyelig

Opphav

opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær

Faste uttrykk

  • i gjære
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning

vonom, vonoms

adverb

Opphav

gammel dativ flertall av I von

Betydning og bruk

foran komparativ: heller

Faste uttrykk

  • vonom før
    heller snart

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

foreldet
  1. av den grunn
    Eksempel
    • ti kjennes for rett
  2. som konjunksjon: for, av den grunn

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)

stundom

adverb

Opphav

egentlig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

av og til, nå og da

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet?det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der?oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle