Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
401
oppslagsord
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
kort
viser
, lang
viser
, retnings
viser
, vei
viser
, sekund
viser
;
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
egentlig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vise
billetten, bankkortet
;
vise
en veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vise
tenner
–
se
tann
;
termometeret viste 20 kuldegrader
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
like å
vise
seg
–
kjekke seg
;
vis deg nå som en mann!
–
stram deg opp!
det viste seg å være riktig
;
skrammene vistes nesten ikke
;
vise
fram
;
vise
omkring, rundt
;
vise
til brevet, søknaden
;
vise
tilbake beskyldningene
sende av sted, bort
Eksempel
vise
noen til en dyktig lege
;
vis deg ikke her mer!
–
kom aldri hit mer
gi bevis på, gi uttrykk for
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise
deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit
Faste uttrykk
vise bort, ut
befale å gå bort, ut
vise døra
avvise, kaste ut
vise til rette
også: irettesette
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
,
perfektum partisipp
av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
,
egentlig
‘måte å synge på’
Betydning og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
Eksempel
synge en
vise
;
visa om Bendik og Årolilja
i overført betydning
:
Faste uttrykk
den gamle visa
noe en ofte har hørt før
en halvkvedet vise
noe som bare er antydet
enden på visa
slutten på det hele
Artikkelside
relativ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
;
jamfør
relativ
(
2
II
, 3)
Artikkelside
relativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
relativus
;
av
referre
‘bære tilbake’
Betydning og bruk
avhengig av hva en sammenligner med
;
sett i forhold til noe annet
Eksempel
relativ
hastighet
;
en sterk relativ vekst
;
alt er
relativt
brukt som
adverb
: etter forholdene
;
ganske, nokså
Eksempel
klare seg
relativt
godt
;
en relativt liten gruppe
i grammatikk
: som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
Eksempel
subjunksjonen ‘som’ ble tidligere kalt ‘relativt pronomen’
Artikkelside
grunnkart
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kart som er framstilt fra originale målinger og konstruksjoner
kart som viser informasjon om naturtype, landskapstype, utbredelse av arter og lignende
Artikkelside
grunnriss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skisse eller grov tegning som viser noe, særlig bygning, sett ovenfra
;
jamfør
grunnplan
(
2
II
, 1)
og
plantegning
framstilling av hovedpunkter
Eksempel
gi et
grunnriss
av skolesystemet i Norge
Artikkelside
grovhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være grov
Eksempel
overflater med ulik grovhet
;
grovheten i språket er upassende
;
det siste skuddet viser handlingens grovhet
noe som er upassende
;
grov bemerkning
Eksempel
beskytte barn mot grovheter
;
du hørte aldri grovheter fra hans munn
Artikkelside
glede seg for tidlig
Betydning og bruk
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
;
Se:
glede
,
tidlig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100