Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4706 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; norrønt persona femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i litterært verk eller film
    Eksempel
    • personene i boka trer levende fram
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
    jamfør juridisk
  4. i grammatikk: kategori innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den som taler (1. person), den det tales til (2. person) eller den det tales om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • i egen person
    selv, uten stedfortreder

rekognosør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som rekognoserer

rennesøybu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Rennesøy i Rogaland

renaing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Rena i Østerdalen

rennbygg

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bygg

Betydning og bruk

person fra Rennebu i Trøndelag

renkesmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av renegare ‘fornekte’

Betydning og bruk

person som fornekter troen sin;
overløper, sviker

rekrutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk recrue; av eldre fransk recreute ‘tilvekst’

Betydning og bruk

  1. soldat i første del av utdanningstiden
  2. yngre person som kan (eller er pekt ut til å) overta etter en eldre;
    nybegynner
    Eksempel
    • nye rekrutter står klar til å overta

rekordtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

korteste tid som en person, særlig idrettsutøver, har brukt på en strekning
Eksempel
  • forbedre rekordtiden på 11,16 sekunder

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    veldig fort
    • arbeidet ble ferdig på rekordtid

rekonvalesent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som holder på å friskne til etter en sykdom