Bokmålsordboka
rekrutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rekrutt | rekrutten | rekrutter | rekruttene |
Opphav
fra fransk recrue; av eldre fransk recreute ‘tilvekst’Betydning og bruk
- soldat i første del av utdanningstiden
- yngre person som kan (eller er pekt ut til å) overta etter en eldre;nybegynner
Eksempel
- nye rekrutter står klar til å overta