Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1227 oppslagsord

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

jeg 2

pronomen

Opphav

sideform til norrønt ek, av eldre urnordisk eka

Betydning og bruk

jamfør min (1;
1. person entall
Eksempel
  • arme meg!
  • trøste og bære meg!
  • du er meg en luring;
  • du er større enn jeg eller meg;
  • det er bare jeg eller meg;
  • jeg tar med meg boka mi

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

gadd vite

Betydning og bruk

skulle gjerne vite;
Se: gidde
Eksempel
  • jeg gadd vite hvem som er uenig i det

gidde

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’

Betydning og bruk

særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
  • jeg gidder ikke;
  • at du gidder!

Faste uttrykk

  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende

psyke 2

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller troen på seg selv
    • de prøvde å psyke ned konkurrentene
  • psyke opp
    gi troen på seg selv;
    sette i (kamp)humør
    • han psyker seg opp foran konkurransen;
    • treneren prøvde å psyke opp spillerne
  • psyke ut
    få til å miste motet eller troen på seg selv
    • jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
    • hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen

psyke ut

Betydning og bruk

få til å miste motet eller troen på seg selv;
Se: psyke
Eksempel
  • jeg ble helt psyket ut da jeg så eksamensoppgavene;
  • hun prøvde å psyke ut motstanderen før kampen

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

fra engelsk psycho

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg møtte han psykoen som bor i naboleiligheten

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk