Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

frisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av frisk (2

Faste uttrykk

  • på ny frisk
    på nytt;
    med nye krefter;
    med nytt mot
    • begynne på ny frisk

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

friske

verb

Opphav

av frisk (2

Betydning og bruk

gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
  • friske på ilden

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjøre ny igjen;
      fornye
      • fargene frisker opp;
      • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskaper;
      • friske opp engelsken;
      • friske opp hukommelsen
  • friske på
    om vind: tilta i styrke;
    øke
    • vinden frisket på utover kvelden

rødmusset, rødmussa

adjektiv

Opphav

sisteleddet beslektet med dialektformen mosen ‘rød, varm i ansiktet’

Betydning og bruk

frisk og rød
Eksempel
  • være rødmusset i ansiktet

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig

restitusjonstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av restitusjon

Betydning og bruk

tid som er nødvendig for å bli frisk

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

restitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli frisk;

frisk bris

Betydning og bruk

middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Se: bris, frisk