Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

vrist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist; beslektet med vri (2

Betydning og bruk

på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
  • ha høy vrist;
  • feste en reim over vristen

vriste

verb

Opphav

norrønt reista ‘vri, bøye’; jamfør vri (2

Betydning og bruk

rive og vri (ut av grep);
tvinge noen til å gi slipp på
Eksempel
  • vriste seg løs;
  • de vristet kniven fra ham;
  • prøve å vriste penger ut av statsbudsjettet;
  • vriste makten fra noen

rist 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist

Betydning og bruk

plate laget av for eksempel jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Eksempel
  • steke gås på en rist over langpannen

rist 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ristende bevegelse;
Eksempel
  • det gikk et rist gjennom bilen

rist 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hreistr

Betydning og bruk

liten hudplate utenpå fiskeskinn;

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg

rise 2

verb

Betydning og bruk

riste 1

verb

Betydning og bruk

steke eller varme på rist (1
Eksempel
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • ristet loff

riste 2

verb

Opphav

norrønt rísta

Betydning og bruk

skjære i;
risse inn
Eksempel
  • riste runer

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

Nynorskordboka 16 oppslagsord

rist 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

plate laga av til dømes jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Døme
  • leggje brøda på ei rist når dei er steikte

rist 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

på menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Døme
  • ha høg rist

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk, samanheng med rast (2

Tyding og bruk

kvile, ro
Døme
  • ikkje ha rist eller ro

rist 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av riste (3

Tyding og bruk

ristande rørsle;
Døme
  • det gjekk ein rist gjennom bilen

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

risthøg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høg rist (2
    Døme
    • ein risthøg fot, sko
  2. i overført tyding: kaut, kry (2, kjepphøg

grill

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av latin craticula ‘rist’, diminutiv av cratis ‘flettverk’

Tyding og bruk

  1. element i steikjeomn som steikjer mat snøgt med sterk varmestråling
  2. frittståande innretning med rist til å steikje mat på over sterk varme (frå kol, gass eller elektrisitet);
    jamfør utegrill
    Døme
    • leggje kjøt på grillen;
    • fyre opp grillen
  3. serveringsstad (eller rom i restaurant) der det blir servert matretter frå grill (2)
  4. gitter framme på bil til luftkjøling;
    jamfør kjølegrill

langpanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, avlang panne til bruk i steikjeomn
Døme
  • legg kalkunen på rist i langpanna