Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd;
motsatt konsonant
Eksempel
  • halvvokal;
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave, høye vokaler;
  • korte, lange vokaler
Artikkelside

vokal 2

adjektiv

Opphav

latin vocalis; se vokal (1

Betydning og bruk

som gjelder stemmeklangen, bruken av (sang)stemmen
Eksempel
  • vokal og instrumental musikk
Artikkelside

fullvokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vokal som ikke har blitt utsatt for vokalreduksjon
Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;
Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang
Eksempel
  • en overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside

met-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’; jamfør meta-

Betydning og bruk

form av meta- framfor vokal og h-;
i ord som metode, metonymi og metope
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

omlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at en (rot)vokal blir gjort helt eller delvis lik en annen vokal, for eksempel når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ er blitt til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til forskjell fra avlyd
Artikkelside

liaison

substantiv hankjønn

Uttale

liesånˊg

Opphav

av fransk lier ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  2. i språkvitenskap, særlig om fransk: overdragelse av en endekonsonant til neste ord når dette begynner med vokal
  3. forbindelse mellom ulike nasjoner i militæret
Artikkelside

innskudd, innskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skyte inn
    Eksempel
    • innskudd av vokal
  2. noe som er skutt inn eller satt inn
    Eksempel
    • skrive lange setninger med mange innskudd
  3. penger som er satt inn i bank eller annet forretningsforetak
    Eksempel
    • innskudd på sparevilkår;
    • ta ut hele innskuddet;
    • betale innskudd for en leilighet
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
sjølvlyd, motsett konsonant
Døme
  • halvvokal;
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge, høge vokalar;
  • korte, lange vokalar
Artikkelside

vokal 2

adjektiv

Opphav

latin vocalis; sjå vokal (1

Tyding og bruk

som gjeld bruken av (song)røyst;
som blir sungen eller kan syngjast
Døme
  • ei malmfull røyst bar over dei vokale vanskane;
  • vokal og instrumental musikk
Artikkelside

overlang staving

Tyding og bruk

i språkvitskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller eit konsonantsamband;
Sjå: overlang
Artikkelside

overlang

adjektiv

Tyding og bruk

uvanleg lang
Døme
  • ein overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller eit konsonantsamband
Artikkelside

met-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’; jamfør meta-

Tyding og bruk

form av meta- framfor vokal og h-;
i ord som metode, metonymi og metope
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

omlyd, omljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til skilnad frå avlyd
Artikkelside

liaison

substantiv hankjønn

Uttale

liesånˊg

Opphav

av fransk lier ‘binde saman’

Tyding og bruk

  2. i språkvitskap, særleg om fransk: overdraging av ein endekonsonant til neste ord når det tek til med vokal
  3. samband mellom ulike nasjonar i militæret
Artikkelside

instrumental

adjektiv

Opphav

frå fransk; av mellomalderlatin instrumentalis

Tyding og bruk

som blir utført med instrument (3)
Døme
  • vokal og instrumental musikk
Artikkelside

innskot, innskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skyte inn
    Døme
    • innskot av vokal
  2. noko som er skote inn eller sett til
    Døme
    • skrive ei lang setning med mange innskot
  3. pengar som er innsette i bank, forretning eller liknande
    Døme
    • innskot på sparevilkår;
    • eit innskot på fleire tusen kroner for eit husvære
  4. tanke som brått kjem opp i ein;
Artikkelside
Side 1 av 5