Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

virtuos 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘dyktig’; av latin virtus ‘kraft’

Betydning og bruk

person (særlig kunstner) med høyt utviklet teknikk
Eksempel
  • en virtuos på fiolin;
  • virtuosen blant vår tids lyrikere;
  • de var virtuoser med ball

virtuos 2

adjektiv

Opphav

jamfør virtuos (1

Betydning og bruk

som har fremragende teknikk (2);
Eksempel
  • en virtuos framføring;
  • et virtuost spill

virtuositet

substantiv hankjønn

Opphav

av virtuos (2

Betydning og bruk

fremragende teknisk dyktighet

virtuoseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Betydning og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

fra italiensk, av toccare ‘berøre’

Betydning og bruk

virtuos (2 komposisjon i fri form for orgel eller klaver

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs eller  kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

rulade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rouler ‘rulle’

Betydning og bruk

  1. kake, kjøtt- eller fiskerett i sammenrullet form;
  2. i musikk: hurtig tonerekke eller løp (som krever virtuos framføring)

komponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komponere

Betydning og bruk

del av en sammensatt helhet
Eksempel
  • produsere komponenter til gassturbiner;
  • en matrett med bare to komponenter;
  • en fiolinkonsert med en virtuos blanding av komponenter

Nynorskordboka 6 oppslagsord

virtuos 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘dugande’; av latin virtus ‘kraft’

Tyding og bruk

person (særleg kunstnar) med høgt utvikla teknikk
Døme
  • ein virtuos på fele;
  • ho var ein virtuos i versekunst;
  • dei var virtuosar på fotballbana

virtuos 2

adjektiv

Opphav

jamfør virtuos (1

Tyding og bruk

som har framifrå teknikk (2);
Døme
  • ei virtuos framføring

toccata

substantiv hankjønn

Uttale

tåkaˊta

Opphav

frå italiensk, av toccare ‘røre ved’

Tyding og bruk

virtuos (2 komposisjon i fri form for orgel eller klaver

virtuositet

substantiv hankjønn

Opphav

av virtuos (2

Tyding og bruk

framifrå teknisk dugleik

virtuoseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Tyding og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dugleik (ofte med større vekt på teknikk enn innleving)

rulade

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rouler ‘rulle’

Tyding og bruk

  1. kake, kjøt- eller fiskerett i samanrulla form;
  2. i musikk: rask tonerekkje eller raskt løp (som krev virtuos framføring)