Bokmålsordboka
toccata
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toccata | toccataen | toccataer | toccataene |
Uttale
tåkaˊtaOpphav
fra italiensk, av toccare ‘berøre’Betydning og bruk
virtuos (2 komposisjon i fri form for orgel eller klaver