Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
217 treff

Bokmålsordboka 210 oppslagsord

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa er for vid i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i vid betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

stange

verb

Opphav

norrønt stanga

Betydning og bruk

  1. støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • stange hodet mot dørkarmen;
    • hun stanget ballen rett i mål
  2. i overført betydning: bli stående fast;
    ikke komme seg videre med noe
    Eksempel
    • køen stod og stanget;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
      støte (2), dunke
      • båten stanget seg gjennom isen
    • streve for å komme seg fram
      • bilkøen stanget seg fram;
      • vi stanger oss gjennom folkemengden
Artikkelside

stafettpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pinne eller rund stav som en deltaker i en stafett (2) gir til neste løper
    Eksempel
    • miste stafettpinnen
  2. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som en leverer videre til noen
    Eksempel
    • det er på tide å gi stafettpinnen videre til neste generasjon
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

tempoarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at arbeidere på fabrikk eller lignende utfører spesialiserte oppgaver på et produkt før de sender det videre til neste arbeider
Artikkelside

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke;
    Eksempel
    • en tenksom mine
    • brukt som adverb:
      • hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting;
    Eksempel
    • en tenksom person
Artikkelside

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør
Artikkelside

vinn eller forsvinn

Betydning og bruk

situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende);
Se: vinne
Eksempel
  • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
Artikkelside

vide ut

Betydning og bruk

gjøre videre eller større;
Se: vide
Eksempel
  • vide ut en sjakt
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vidareutdanne

vidareutdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gje tilleggsutdanning
Døme
  • vidareutdanne arbeidskrafta i kommunen

Faste uttrykk

  • vidareutdanne seg
    utdanne seg videre
    • han er i ferd med å vidareutdanne seg til fysioterapeut;
    • eg vidareutdanna meg til ingeniør
Artikkelside

visjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. synsoppleving av noko overnaturleg eller framtidig;
    religiøs openberring;
  2. førestilling om ein idealtilstand;
    Døme
    • politiske visjonar;
    • ha planar og visjonar;
    • ein visjon om ei ny verdsordning
Artikkelside

visitere

visitera

verb

Opphav

av latin visitare ‘vitje’, opphavleg av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. undersøkje, sjå etter;
    Døme
    • tollarane visiterte bagasjen;
    • oppsynsfartøyet borda og visiterte trålaren for å kontrollere fangstmengda og maskevidda på trålen
  2. vere på visitas
Artikkelside

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk; av latin visus, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning
Artikkelside

vidareutdanne seg

Tyding og bruk

utdanne seg videre;
Døme
  • han er i ferd med å vidareutdanne seg til fysioterapeut;
  • eg vidareutdanna meg til ingeniør
Artikkelside

visum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

løyve til å reise inn eller ut av eit land;
Døme
  • få visum til Polen;
  • bli nekta visum
Artikkelside

evidens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av’ og videre ‘sjå’

Tyding og bruk

det å vere evident;
Døme
  • dei manglar vitskapleg evidens
Artikkelside
Side 1 av 21