Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vertinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av vert og -inne

Betydning og bruk

kvinne som tar imot gjester (og trakterer dem) eller som står til tjeneste for noen;
kvinnelig vert (1)
Eksempel
- ha vertinnen til bords
kvinne som leier ut husrom;
kvinnelig vert (2)
Eksempel
- leieboeren klaget til vertinnen
kvinne som leder eller presenterer program i radio eller på TV;
kvinnelig vert (4)

vertinneplikt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

plikt som vertinne (1) har til å ta seg av gjestene

Eksempel

ta seg av vertinnepliktene overfor gjestene;
forsømme vertinnepliktene sine

fullendt

adjektiv

Betydning og bruk

fullkommen, helstøpt, ulastelig

Eksempel

hun er den fullendte vertinne;
en fullendt skjønnhet

fjernsynsvertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som annonserer programmer i fjernsynet;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vertinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; av vert og -inne

Tyding og bruk

kvinne som tek mot gjester (og trakterer dei) eller som står til teneste for nokon;
kvinneleg vert (1)
Døme
- ha vertinna til bords i eit selskap
kvinne som leiger ut husrom;
kvinneleg vert (2)
Døme
- vertinna kasta ut leigebuarane
kvinne som leier eller presenterer program i radio eller på TV;
kvinneleg vert (4)

vertinneplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt som vertinne (1) har til å syte for gjestene

Døme

ta seg av vertinnepliktene sine

fjernsynsvertinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som annonserer program i fjernsynet;