Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verke

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Betydning og bruk

  1. gjøre vondt;
    Eksempel
    • det verker i kneet;
    • såret verket
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Eksempel
    • hun verket i hele kroppen
  3. løsne av betennelse
    Eksempel
    • verke ut en flis
  4. kjenne at noe tynger eller plager;
    være urolig eller utålmodig
    Eksempel
    • gå og verke med noe;
    • sitte og verke etter å komme til orde

Nynorskordboka 1 oppslagsord

verkje, verke 2

verkja, verka

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt;
    Døme
    • det verkjer i foten;
    • såret verkte;
    • armane verkte av roinga
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. losne av betennelse;
    Døme
    • det verkte ut ein splint
  4. ha hugverk;
    ottast;
    vere urolig eller utolig
    Døme
    • han verkte av dårleg samvit;
    • han sat og verkte med ei sak;
    • ho verkte etter å kome seg av garde