Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veikne, vekne

verb

Betydning og bruk

bli veik, miste kraften sin
Eksempel
  • veikne i armene

Nynorskordboka 9 oppslagsord

veikne

veikna

verb

Tyding og bruk

bli veik, maktlaus;
miste krafta si
Døme
  • veikne i føtene

Faste uttrykk

  • veikne av
    trøytne;
    om lyd: kverve

dovne

dovna

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Tyding og bruk

  1. miste kjensle i kortare tid;
    Døme
    • foten har dovna;
    • dovne bort
  2. miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken;
    Døme
    • ølet dovnar
  3. ta av, minke, veikne, spakne
    Døme
    • kreftene dovnar;
    • lyden dovnar;
    • lyset dovnar;
    • motet dovnar;
    • vinden dovnar av

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank

veikne av

Tyding og bruk

trøytne;
om lyd: kverve;
Sjå: veikne

tasal

adjektiv

Opphav

av tase (3

Tyding og bruk

som tek til å veikne;

tase 3

tasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tase (2

Tyding og bruk

Døme
  • ungdomen rasar, alderdomen tasar

drabbe 2

drabba

verb

Opphav

norrønt drabba ‘vere skøytelaus’

Tyding og bruk

  1. veikne, dabbe (av), tape seg
    Døme
    • drabbe av
  2. Døme
    • sjukdomen drabba han

dove 2

dova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør doven

Tyding og bruk

Døme
  • vinden dovar av

davre

davra

verb

Tyding og bruk

bli døyvd;
gå tilbake, minke, veikne
Døme
  • davre på synet

dabbe 2

dabba

verb

Opphav

samanheng med davre

Tyding og bruk

Døme
  • dabbe av, på;
  • det dabba av med brevskrivinga;
  • det dabbar med henneho blir veikare