Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

varsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vare (3

Betydning og bruk

  1. beskjed gitt på forhånd
    Eksempel
    • varsel om oppsigelse;
    • møte opp på kort varsel;
    • veien ble stengt uten varsel
  2. (overnaturlig) tegn (3) på noe som kommer til å skje;
    Eksempel
    • ta noe som et godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
    • de så på månen og tok varsel av været etter den

tåkesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydsignal som gis i tåke og ved dårlig sikt til varsel og veiledning for skipsfarten
Eksempel
  • høre tåkesignalet fra ferja

varsle

verb

Opphav

av varsel

Betydning og bruk

  1. informere om fare, lovbrudd eller lignende;
    Eksempel
    • varsle politiet;
    • passerende tog varsles med lyssignal;
    • hun varslet om mobbing;
    • det ble varslet om glatte veier;
    • hunden varsler
  2. gi beskjed om noe som skal skje
    Eksempel
    • varsle streik;
    • butikken varsler at de skal stenge;
    • det er varslet kuling
  3. være tegn på;
    Eksempel
    • uglens skrik varsler ulykke

varselpinne, varselspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: tverrpinne med refleks til å feste på tvers bak på en sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av en grav som er satt opp ved en gravstein

varselklokke, varselsklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. klokke som ringer for å varsle om fare eller lignende
    Eksempel
    • bommene er nede, det blinker rødt og varselklokkene kimer
  2. i overført betydning: varsel om at en bør være oppmerksom på noe
    Eksempel
    • påstandene fikk varselklokkene til å ringe

streikevarsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varsel (fra arbeidere eller fagorganisasjon) om at det vil bli streik
Eksempel
  • streikevarsel er sendt ut til flere lokale bedrifter

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel;
    • filmen var kortere enn jeg trodde
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

alert

substantiv hankjønn

Uttale

alærˊt

Opphav

gjennom engelsk alert ‘alarmberedskap, vaktsomhet’, fra fransk alerte ‘alarm, varsel’; av italiensk all’ erta ‘pass på’

Faste uttrykk

  • på alerten
    påpasselig, oppmerksom;
    i beredskap
    • være på alerten og forberedt på å evakuere på kort varsel

på alerten

Betydning og bruk

påpasselig, oppmerksom;
i beredskap;
Se: alert
Eksempel
  • være på alerten og forberedt på å evakuere på kort varsel

vårbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varsel om eller tegn på at våren kommer;
Eksempel
  • hestehov er et sikkert vårbud

Nynorskordboka 64 oppslagsord

varsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (3

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand
    Døme
    • få varsel om betaling;
    • møte opp på kort varsel;
    • stengje tunnelen utan varsel
  2. (overnaturleg) teikn på noko som kjem til å skje;
    Døme
    • ta noko som eit godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
    • folk har teke varsel av teikn på himmelen

tåkesignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydsignal gjeve i tåke og ved dårleg sikt til varsel og rettleiing for skipsfarten
Døme
  • høyre tåkesignalet frå fyrtårnet

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. informere om fare, lovbrot eller liknande;
    Døme
    • varsle politiet;
    • dei varslar om passerande tog med lyssignal;
    • han varsla om mobbing;
    • det vart varsla om glatte vegar;
    • hunden varslar
  2. gje melding om noko som skal skje
    Døme
    • varsle streik frå måndag;
    • tromma varslar at no kjem noko nytt;
    • det er varsla kuling
  3. vere teikn på;
    Døme
    • den gamle trua at uglar varslar død

varseltyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: det å tolke visse omstende som varsel (2)
Døme
  • varseltyding var vanleg i Romarriket

varselpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mest om eldre forhold: pinne med refleks til å feste på tvers bak på sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av ei grav som er sett opp ved ein gravstein

varselklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. klokke som ringjer for å varsle om fare eller liknande
    Døme
    • varselklokka på omnen ringjer når egga er kokte
  2. i overført tyding: varsel om at ein bør vere merksam på noko
    Døme
    • ein påstand som fekk varselklokkene til å ringje

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg