Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
varsam
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
varsom
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
varsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
var
(
3
III)
Tyding og bruk
forsiktig
(1)
Døme
ein varsam mann
;
vere varsam med elden
;
gjere ei varsam retting i manuskriptet
brukt som adverb:
handsame noko varsamt
;
gå varsamt fram
Faste uttrykk
fare varsamt med
handsame forsiktig
vi må fare varsamt med naturen
Artikkelside
generalisere
generalisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
general-
Tyding og bruk
lage allmenne reglar ut frå (få) einskildtilfelle
;
slutte frå det einskilde til det allmenne
;
allmenngjere
Døme
ver varsam med å generalisere
Artikkelside
spak
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
spakr
‘klok, varsam’
Tyding og bruk
om folk: fredsam, roleg, stillvoren
Døme
ho var spak og smålåten
om folk: som er lett å ha med å gjere
;
medgjerleg
Døme
bråkmakaren vart spak da politiet kom
om dyr: som er varig tamd
;
tam
(1)
,
tyd
(2)
om luft og sjø: utan sterke rørsler
;
still, veik
Døme
vinden var spak
Artikkelside
vare
3
III
vara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle
,
åtvare
vakte
,
akte
Faste uttrykk
vare seg
vere varsam
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
redd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Tyding og bruk
som kjenner frykt
;
ottefull, skremd, fælen
Døme
vere livande redd
;
gjere barna redde
;
den redde mannen
;
eg er redd du ikkje får det til
Faste uttrykk
vere redd for
ottast
dei er redde for ein overdriven reaksjon
ha omsut for
;
vere varsam med
ho er redd for pengane sine
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vitig
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb:
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
2
II)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vitig
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100