Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vårjamdøgn, vårjevndøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jevndøgn om våren (ca 21. mars)

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vårjamdøgn, vårjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamdøgn om våren (kring 21. mars)

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

kaldaste og mørkaste tid av året;
årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
Døme
- milde vintrar ved kysten;
- det vart ein hard vinter;
- han bur her i dalen om vinteren;
- eg skal vere her vinteren over
brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
Døme
- han var 20 vintrar gammal
i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

både vinter og vår
svært lang tid
i vinter
vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
kong vinter
vinteren
kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen

vinterhalvår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid mellom haustjamdøgn og vårjamdøgn

Døme

bu i Sør-Frankrike i vinterhalvåret

sommarhalvår, sumarhalvår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid mellom vårjamdøgn og haustjamdøgn

solår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom frå eitt vårjamdøgn til det neste

jamdøgn, jamdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Tyding og bruk

kvart av to døgn i året da dag og natt er like lange;
jamfør haustjamdøgn og vårjamdøgn
heilt døgn
Døme
- i 14 jamdøgn

haustjamdøgn, haustjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamdøgn (1) om hausten, når dag og natt er like lange, 22. eller 23. september;

jamfør vårjamdøgn