Avansert søk

279 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. tid der det blir lysere og varmere;
    årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
    Eksempel
    • det ble tidlig vår i år;
    • ha bursdag om våren;
    • hun ble født i fjor vår;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren
  2. i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase;
    Eksempel
    • huske tilbake til sin ungdoms vår;
    • det ventes en ny vår for teateret
  3. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

form av vi (2 som uttrykker possessiv (1
Eksempel
  • hunden vår;
  • bilen vår;
  • språket vårt;
  • i våre dager;
  • det er vårt ansvar;
  • er det vår drosje eller er den deres?
  • dette hører ikke hjemme i vårt land;
  • framtiden er vår;
  • vi har hvert vårt rom
  • brukt som substantiv:
    • vi skal gjøre vårt for å få det til;
    • vi gikk hver til vårt

våre

verb

Opphav

norrønt vára

Betydning og bruk

bli vår;

vårhvete

substantiv hankjønn

Opphav

av vår (1

Betydning og bruk

sommerettårig form av hvete (1), sådd om våren og høstet samme året

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vår frue

Betydning og bruk

vårarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som må gjøres hver vår (1, 1);
Eksempel
  • være fullt i gang med vårarbeidet

i vår/våres

Betydning og bruk

våren en er inne i (eller som nylig har vært);
Se: vår
Eksempel
  • gutten fylte fem år i vår;
  • vi skal til Italia nå i våres

Vårherre

egennavn

Opphav

norrønt várr herra ‘vår herre’

Betydning og bruk

brukt som egennavn: Gud
Eksempel
  • be til Vårherre

våres

verb

Opphav

norrønt várast

Betydning og bruk

bli vår;
vise tegn på at vinteren er over eller går mot slutten
Eksempel
  • det våres først på solsiden

vårtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en travel vårtid

Nynorskordboka 122 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár

Tyding og bruk

  1. tid der det blir lysare og varmare;
    årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
    Døme
    • våren kom seint i år;
    • neste vår skal vi gifte oss;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren;
    • plante blomstrar om våren
  2. i overført tyding: gryande og blomstrande fase;
    Døme
    • møbelfabrikken kan få ein ny vår
  3. i astronomi: tid frå vårjamdøgn til sommarsolsnu
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

form av vi (2 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • hunden vår;
  • kua vår;
  • språket vårt;
  • det er vår hage;
  • i våre dagar;
  • slikt gjer vi ikkje i vårt hus;
  • framtida er vår;
  • vi har kvar vår bil;
  • er det vår tur no?
  • brukt som substantiv:
    • vi har no hatt vårt å stri med;
    • vi gjekk kvar til vårt

våre

våra

verb

Opphav

norrønt vára

Tyding og bruk

bli vår;

i vår

Tyding og bruk

våren ein er inne i (eller som nyleg har vore);
Sjå: vår
Døme
  • ho skal konfirmere seg i vår

både vinter og vår

Tyding og bruk

svært lang tid;
Sjå: vinter, vår

vårvon

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

von om vår
Døme
  • lysare dagar med vårvon

vårtid, vårstid

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vártíð

Tyding og bruk

Døme
  • ei travel vårtid

vårknipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

knipe om våren, særleg mangel på mat og fôr
Døme
  • no er det vårknipe i landbruket grunna sein vår

Vårherre

eigennamn

Opphav

norrønt várr herra ‘vår herre’

Tyding og bruk

brukt som særnamn: Gud
Døme
  • be til Vårherre

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

av vår frue

Tyding og bruk