Avansert søk

253 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vårsvært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Betydning og bruk

  1. jamfør vi (2;
    som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1. person flertall:
    Eksempel
    • hunden vår;
    • bilen vår;
    • språket vårt;
    • i våre dager;
    • det er vårt ansvar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • vi gikk hver til vårt

våre

verb

Opphav

norrønt vára

Betydning og bruk

rydde unna/bort/vekk all tvil

Betydning og bruk

fjerne all usikkerhet;
Sjå: rydde
Eksempel
  • myndighetene må rydde unna all tvil om saken;
  • loven ryddet vekk all tvil;
  • jobben vår er å rydde bort all tvil

være på ballen

Betydning og bruk

Sjå: ball
  1. om ballspill (2): være i kontakt med ballen
    Eksempel
    • vår spiller var først på ballen
  2. involvere seg i noe som skjer;
    ta initiativ, føre an, være der det skjer
    Eksempel
    • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet

i fjor

Betydning og bruk

i året før det som er nå;
Sjå: fjor
Eksempel
  • i fjor vår;
  • i fjor var det fint vær

i noens disfavør

Betydning og bruk

til ulempe eller skade for noen;
Sjå: disfavør
Eksempel
  • spillet utviklet seg i vår disfavør

på våre breddegrader

Betydning og bruk

i vår del av verden;
på våre kanter;

i vår/våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Sjå: vår

både vinter og vår

Betydning og bruk

svært lang tid;
Sjå: vinter, vår

Nynorskordboka 106 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vårsvært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi (2
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt

 2

verb

Opphav

norrønt ‘laste, klandre’

Tyding og bruk

gjere uroleg

Faste uttrykk

  • vå seg
    fæle for noko

våre

våra

verb

Opphav

norrønt vára

Tyding og bruk

kome ut

Tyding og bruk

Sjå: kome
  1. bli gjeven ut
    Døme
    • den første plata deira kom ut i vår
  2. bli kjend
    Døme
    • det som hende, må aldri kome ut
  3. stå fram;
    fortelje til andre at ein er skeiv
    Døme
    • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå

kulturell kapital

Tyding og bruk

Sjå: kapital
Døme
  • lesing har vore vår kulturelle kapital

anakreontisk lyrikk

Tyding og bruk

lyrikk, poesi om kjærleik, kvinner, vin, vår og song;

på våre breiddegrader

Tyding og bruk

i vår del av verda;
på våre kantar;

fru Fortuna

Tyding og bruk

Døme
  • keeperen fekk hjelp av fru Fortuna;
  • fru Fortuna stod ikkje på vår side

i vår

Tyding og bruk

denne våren, siste våren;
Sjå: vår