Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

våken, vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn

Betydning og bruk

  1. som ikke sover
    Eksempel
    • er du våken?
    • rekke å bli ordentlig våken
  2. Eksempel
    • en våken jente;
    • ha et våkent sinn;
    • ha et våkent blikk for noe
Artikkelside

våk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje norrønt vákr

Betydning og bruk

mellomstor rovfugl i slekta Buteo
Eksempel
  • i området fins det både ørn, våk og falk
Artikkelside

våk 4

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av våke

Betydning og bruk

det å våke
Eksempel
  • nattevåk
Artikkelside

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr ‘våken, kvikk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge vak
  2. Eksempel
    • vak og var
Artikkelside

oppvakt

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør vakt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et oppvakt barn
Artikkelside

lydhør

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som følger ivrig med;
    Eksempel
    • et lydhørt publikum
  2. som har skarp hørsel
Artikkelside

årvåken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’

Betydning og bruk

som følger nøye med;
Eksempel
  • politiet har bedt folk være årvåkne;
  • et årvåkent blikk
Artikkelside

på tuppene

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
svært oppmerksom på noe;
våken, ivrig;
Se: tupp
Eksempel
  • han var helt på tuppa av forkavelse
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste, spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • høyhælte pumps med spiss tupp

Faste uttrykk

  • på tuppene
    (oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
    svært oppmerksom på noe;
    våken, ivrig
    • han var helt på tuppa av forkavelse
Artikkelside

sitte oppe

Betydning og bruk

være våken om natta;
Se: sitte
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

våk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje norrønt vákr

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl i slekta Buteo
Døme
  • i området finst det både ørn, våk og falk
Artikkelside