Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
utslette
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fjerne, få fullstendig vekk, slette ut
Eksempel
utslette
alle spor
Artikkelside
rasere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
beslektet
med
radere
Betydning og bruk
rive ned, utslette
;
ødelegge (helt)
Eksempel
fienden raserte hele byen
brukt som
adjektiv
:
raserte hus
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
hele
dagen
;
i
hele
år
;
hele
verden
;
få
hele
arven
;
utslette en
hel
by
;
skjelve over
hele
kroppen
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
vi så
hele
flokker av ryper
;
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(5)
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hele tall
tall som ikke er brøker
hele tiden
støtt og stadig
;
alltid
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
ødelegge
,
øydelegge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
øde
(
2
II)
jamfør
norrønt
leggja i eyði
Betydning og bruk
gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
Eksempel
ødelegge
for de andre
;
ødelegge
lekene sine
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en ødelagt leke
Faste uttrykk
ødelegge seg
skade seg, komme til skade
NN ødela seg under trening
Artikkelside
ødelegging
,
øydelegging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å skade
eller
utslette
;
ødeleggelse
Artikkelside
ødeleggelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å utslette
eller
skade
;
hærverk
,
skade
(
1
I
, 1)
,
ødelegging
Artikkelside
utslettelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å utslette
Eksempel
mange minoriteter er truet av
utslettelse
Artikkelside
utradere
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
fjerne ved radering, radere ut
utslette
Eksempel
staten ble utradert av kartet
;
et helt regiment ble utradert i slaget
Artikkelside
tilintetgjøre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ødelegge
,
utslette
,
knuse
Eksempel
tilintetgjøre
en befolkning, ideologi
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
utslette
utsletta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slette
(
4
IV
, 2)
ut, fjerne heilt, få bort
Døme
utslette alle spor
Artikkelside
rasere
rasera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
samanheng
med
radere
Tyding og bruk
rive ned, utslette
;
øydeleggje (heilt)
Døme
fienden raserte heile byen
brukt som
adjektiv
:
ei rasert maurtue
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
ødelægge
,
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
gjere til inkjes, gjere ende på, utslette
;
rasere
;
smadre
;
knuse
Døme
bombinga hadde øydelagt byen heilt
ofte i
presens partisipp
:
ein øydeleggjande krig
ramponere
;
ska
,
skamfare
øydeleggje
egga på kniven
;
han øydela seg i skogen
påføre sjeleleg skade
;
knekkje
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
òg: ruinere (økonomisk)
gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
øydeleggje
venskapen mellom dei
;
øydeleggje
livet sitt med vitlaus framferd
;
øydeleggje
sitt gode namn og rykte
bruke opp,
øyde
(
3
III
, 3)
;
sløse bort
Døme
sonen øydela fort det faren hadde spart i hop
Faste uttrykk
øydeleggje seg
arme seg ut
Artikkelside
uutsletteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan utslette
;
ugløymeleg
Døme
gjere eit
uutsletteleg
inntrykk
Artikkelside
utradere
utradera
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
radere ut, utslette
Døme
utradere byen (frå kartet)
–
jamne med jorda
Artikkelside
slette
4
IV
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
gjere
slett
(
3
III
, 1)
;
jamne
(
3
III)
Døme
slette duken
;
slette til, ut
stryke ut, ta bort, fjerne
Døme
kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde
;
slette innspelinga på lydbandet
;
slette alle spor
Faste uttrykk
slette over
òg: gjere godt att
slette ut
utslette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100