Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

utdødd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har forsvunnet eller dødd ut;
    som ikke fins lenger
    Eksempel
    • utdødde dyrearter
  2. i overført betydning: tilsynelatende uten liv;
    Eksempel
    • byen er helt utdødd;
    • om sommeren var det utdødd på kontoret

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

urfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdødd, fiskelignende virveldyr fra oldtiden;
jamfør ur- (1)

trilobitt

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nydanning av tri- og lobos ‘fold, flipp’

Betydning og bruk

utdødd leddyr som hadde tredelt panser på oversiden, og som levde i havet i jordas oldtid

dronte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utdødd, stor fugl som ikke kunne fly
  2. art av dronte (1) som levde på øya Mauritius;
    Raphus cucullatus
    Eksempel
    • dronten og andre fugler som ikke kunne fly, ble raskt utryddet

tokarisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

utdødd indoeuropeisk språk som er overlevert i håndskrifter funnet i det nordvestlige Kina

urmenneske

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

forhistorisk, utdødd mennesketype
Eksempel
  • det er urmennesket i oss som kommer framprimitive, opprinnelige egenskaper

urokse

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Auerochs; norrønt úrr

Betydning og bruk

utdødd forløper til tamfeet, Bos primigenius

moafugl

substantiv hankjønn

Opphav

av maori moa

Betydning og bruk

utdødd vingeløs kjempestruts fra New Zealand

kvastfinnefisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: klasse (1, 2) av en nesten utdødd orden av beinfisk med kvastfinner;
Coelacanthiformes

Nynorskordboka 0 oppslagsord