Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

usedvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uvanlig, ikke sedvanlig
    Eksempel
    • han merket ikke noe usedvanlig
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • være usedvanlig snill

ovstor

adjektiv

Opphav

norrønt ofstórr

Betydning og bruk

svært stor, usedvanlig stor

av Guds nåde

Betydning og bruk

usedvanlig begavet;
Se: gud, nåde
Eksempel
  • en sanger av Guds nåde

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som er utenom det vanlige eller faste
    Eksempel
    • det holdes ekstraordinær generalforsamling
  2. som sjelden skjer;
    Eksempel
    • det var et ekstraordinært tilfelle;
    • det var en ekstraordinær tid
    • brukt som adverb:
      • eksamen var ekstraordinært vanskelig

bli bitt av basillen

Betydning og bruk

få en usedvanlig sterk interesse for noe;
Se: basill

gudbenådet, gudbenåda

adjektiv

Betydning og bruk

usedvanlig begavet
Eksempel
  • en gudbenådet sanger

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

fortellertalent

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person med stor evne (1, 2) til å fortelle
Eksempel
  • han viser et usedvanlig fortellertalent

umanerlig

adjektiv

Opphav

av maner

Betydning og bruk

mest som adverb: usedvanlig, forskrekkelig
Eksempel
  • en umanerlig diger okse;
  • hundene begynte å gjø så umanerlig

Nynorskordboka 0 oppslagsord