Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

urørt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er rørt eller tatt i bruk
Eksempel
  • senga var urørt;
  • la maten stå urørt;
  • urørt natur

i behold

Betydning og bruk

Se: behold
  1. ikke tapt eller ødelagt
    Eksempel
    • komme fra ulykken med livet i behold
  2. ubrukt;
    urørt;
    igjen
    Eksempel
    • ha noen penger i behold

behold

substantiv ubøyelig

Uttale

behålˊl

Opphav

fra lavtysk; jamfør beholde

Faste uttrykk

  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • i behold
    • ikke tapt eller ødelagt
      • komme fra ulykken med livet i behold
    • ubrukt;
      urørt;
      igjen
      • ha noen penger i behold
  • i god behold
    uskadd, intakt
    • turfølget er funnet i god behold

intakt

adjektiv

Opphav

av latin intactus, av in- og tangere ‘røre’

Betydning og bruk

i fullgod stand;
Eksempel
  • produksjonsutstyret var intakt etter brannen;
  • organisasjonsapparatet er fremdeles intakt

gravfred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at et begravd lik skal hvile urørt i jorda i 20 år
Eksempel
  • krenke gravfreden

integritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin integritas, av integer ‘hel, urørt’

Betydning og bruk

  1. en stats rett til å være selvstendig
    Eksempel
    • garantere de små landenes integritet
  2. rett til å ikke bli ydmyket;
    det å være ukrenkelig
    Eksempel
    • respektere et individs integritet;
    • vern om personlig integritet
  3. det å ikke la seg påvirke av andres holdninger eller meninger
    Eksempel
    • ha høy faglig integritet
  4. datasikkerhet som hindrer hacking og systemfeil

villmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mark (1

Betydning og bruk

øde, urørt natur;
Eksempel
  • storskog og villmark

Nynorskordboka 21 oppslagsord

urørt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje rørt, ikkje gjord noko med, ubrukt
    Døme
    • maten, senga er urørt;
    • pengane skal stå urørte;
    • urørt terreng
  2. Døme
    • vere urørt av oppstyret

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

integrere

integrera

verb

Opphav

av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’

Tyding og bruk

  1. gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
    Døme
    • dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
    • den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
    • miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • forsking blir ein integrert del av verksemda
  2. i matematikk: rekne ut eit integral

Faste uttrykk

  • integrert krins
    i elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
  • integrert undervising
    undervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
    tverrfagleg undervising

behald

substantiv ubøyeleg

Uttale

behalˊd

Opphav

frå lågtysk; jamfør behalde

Tyding og bruk

berre i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ha orda sine i behald
    ha dekning for det ein har sagt
  • i behald
    • ikkje tapt eller øydelagt
      • kome frå det med liv og lemer i behald
    • ubrukt;
      urørt;
      att, igjen
      • ha noko pengar i behald
  • i god behald
    uskadd og trygg;
    berga;
    intakt
    • kome heim i god behald

i behald

Tyding og bruk

Sjå: behald
  1. ikkje tapt eller øydelagt
    Døme
    • kome frå det med liv og lemer i behald
  2. ubrukt;
    urørt;
    att, igjen
    Døme
    • ha noko pengar i behald

naturområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område med urørt natur
Døme
  • registrere verneverdige naturområde

blåleir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. blågrått leir (2 som har lege urørt etter avleiringa
  2. jordbotn med blåleir (1)

gravfred

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at eit jordfesta lik skal kvile urørt i 20 år

villmark

substantiv hokjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

(ugjestmild) urørt natur;
Døme
  • storskog og villmark

jomfrueleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. rein, urørt
    Døme
    • eit fjellområde med jomfrueleg terreng;
    • jomfrueleg mark