Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘en som sitter under’

Betydning og bruk

  1. person som er underordnet en leder eller hersker
    Eksempel
    • kongen og undersåttene hans;
    • treneren presser sine undersåtter til videre satsing
  2. i flertall: brukt spøkefullt om beina
    Eksempel
    • dette er et fint terreng for mine undersåtter

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som hadde jord i len av en konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste

Nynorskordboka 2 oppslagsord

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. person som er underordna ein leiar eller herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane hans;
    • han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
  2. i fleirtal: brukt skjemtande om føtene
    Døme
    • slitne undersåttar

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: person som hadde jord i len av ein konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær teneste