Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

underrette

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi beskjed om, informere

Eksempel

underrette en om noe;
holde seg underrettet;
være dårlig underrettet

Artikkelside

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);

opplyse, underrette

Eksempel

informere om noe;
de berørte er informert;
bli informert om saken gjennom pressen

brukt som adjektiv
- en informert kilde

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt

Artikkelside

meddele

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’

Betydning og bruk

underrette
Eksempel
- jeg kan meddele at vi får besøk;
- vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
gi
Eksempel
- meddele en avskjed i nåde

Faste uttrykk

meddele seg
uttrykke seg
meddele seg klart og tydelig;
meddele seg gjennom musikk

Artikkelside

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av underrette

Betydning og bruk

opplysning, melding

Eksempel

få underretning om noe

Artikkelside

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

som første ledd i sammensetninger

om nederste del:
Eksempel
- underarm, underkant, underklasse
om noe som er nedenfor eller innenfor:
Eksempel
- underetasje, underkøye; underskjørt
- i overført betydning:
  underbevissthet
om underordning:
Eksempel
- underart, underavdeling, underdirektør, underkue
om (for) lav grad:
Eksempel
- underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
med avbleket betydning:
Eksempel
- underfundig, underholde, underrette, underslå

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

underrette

underretta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

melde frå, varsle, vitre, orientere, opplyse

Døme

underrette ein om noko;
halde seg underretta;
vere dårleg underretta

Artikkelside

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;

melding, varsel, vitring, orientering, bod

Døme

få underretning om noko;
til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12

Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);

opplyse, underrette

Døme

informere om noko;
vere godt informert;
han vart informert om saka gjennom avisene

brukt som adjektiv
- ein informert debatt

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode

Artikkelside