Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

underrette

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi beskjed om;

informere

Eksempel

underrette noen om noe;
være dårlig underrettet

brukt som adjektiv:
- holde seg underrettet

Artikkelside

meddele

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’

Betydning og bruk

underrette
Eksempel
- jeg kan meddele at vi får besøk;
- vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
gi
Eksempel
- meddele en avskjed i nåde

Faste uttrykk

meddele seg
uttrykke seg
meddele seg klart og tydelig;
meddele seg gjennom musikk

Artikkelside

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);

opplyse, underrette

Eksempel

informere om noe;
de berørte er informert;
bli informert om saken gjennom pressen

brukt som adjektiv
- en informert kilde

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt

Artikkelside

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å underrette;

opplysning, melding

Eksempel

få underretning om noe

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

underrette

underretta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

melde frå;

informere

Døme

underrette nokon om noko;
vere dårleg underretta

brukt som adjektiv:
- halde seg underretta

Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);

opplyse, underrette

Døme

informere om noko;
vere godt informert;
han vart informert om saka gjennom avisene

brukt som adjektiv
- ein informert debatt

Faste uttrykk

informert samtykke
samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode

Artikkelside

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;

melding, varsel, vitring, orientering, bod

Døme

få underretning om noko;
til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12

Artikkelside