Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ulme

verb

Opphav

og norrønt ylr ‘varmedis’; beslektet med olm

Betydning og bruk

  1. brenne svakt, gløde
    Eksempel
    • det ulmer i glørne
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • misnøyen hadde lenge ligget og ulmet
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • føle en ulmende uro – nagende, gjærende
Artikkelside

øl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ylr; beslektet med ulme

Betydning og bruk

  1. mild varme
Artikkelside

gjære 2

verb

Opphav

norrønt gera, påvirket av lavtysk geren; samme opprinnelse som gjøre

Betydning og bruk

  1. om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av gjærsopp
    Eksempel
    • ølet gjærer;
    • syltetøyet er gjæret
  2. tilsette gjær;
    få til å gjære
  3. i overført betydning: være i bevegelse eller uro;
    Eksempel
    • en farlig misnøye gjærer i folket
    • brukt som adjektiv
      • gjærende krefter
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg
Artikkelside

ulme seg

Tyding og bruk

morske seg;
Sjå: ulme
Artikkelside

gjære 1

gjæra

verb

Opphav

norrønt gera, påverka av lågtysk geren; same opphav som gjere

Tyding og bruk

  1. om sukkerhaldig stoff: spaltast til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzym i gjærsopp
    Døme
    • vinen gjærar
  2. få til å gjære (1, 1);
    ha gjær i
    Døme
    • gjære ølet
  3. i overført tyding: vere i utvikling eller uro;
    Døme
    • det gjærar i folket
    • brukt som adjektiv
      • gjærande krefter
Artikkelside

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen
Artikkelside