Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ulke 2

verb

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

gulpe, brekke seg
Artikkelside

ulke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som i dialekter ulke ‘padde’, beslektet med ul ‘råtten’

Betydning og bruk

  1. fisk med bredt, flattrykt hode av familien Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae
  2. stygt belegg, slim
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ulke 2

ulka

verb

Tyding og bruk

  1. gje frå seg vond lukt eller ureinske;
    Døme
    • ulke seg til el. ut
  2. vere sur og tverr
Artikkelside

ulke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dvergulke;
    • panserulke;
    • vanleg ulke
  3. ufyseleg menneske
  4. stygt, seigt belegg;
    sleip sopp;
    Døme
    • ulke på mjølka, på bryggjepålen
Artikkelside

alke 4

alka

verb

Opphav

jamfør svensk målføre ulka ‘byrje å knurre’

Tyding og bruk

    • alke seg inn på nokon
  2. resiprokt:
    • dei dreiv og alkast
Artikkelside