Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

uførhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

arbeidsavklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode etter sykdom eller skade der det blir avklart om en kan gå tilbake i arbeid (2) eller blir ufør
Eksempel
  • være på arbeidsavklaring
Artikkelside

krigsinvalid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for person som er blitt ufør (2) i krig;
jamfør invalid (1
Artikkelside

arbeidsufør

adjektiv

Betydning og bruk

ikke i stand til å arbeide;
jamfør ufør (1)
Eksempel
  • bli arbeidsufør etter en ulykke
Artikkelside

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;
Artikkelside

invalidisere

verb

Opphav

av invalid (2

Betydning og bruk

gjøre ufør (2)
Eksempel
  • altfor mange mennesker blir invalidisert i trafikken
  • brukt som adjektiv
    • invalidiserende smerter
Artikkelside

livsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakeren dør, blir ufør eller når en viss alder
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Tyding og bruk

  1. ikkje i stand til (å gjere noko særskilt);
    ikkje kapabel;
    uskikka;
    jamfør arbeidsufør
    Døme
    • han er ufør til gardsarbeid
  2. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er vorten ufør
    • brukt som substantiv:
      • dei kutta i stønaden til uføre
  3. Døme
    • det er uført etter vegen
Artikkelside

unyt

adjektiv

Opphav

samanheng med nyte og nytte (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd, ubrukande
    Døme
    • unyt reiskap, mat
  2. Døme
    • unyte tenarar
  3. unøytig;
    Døme
    • sitje slik at ein blir unyt i føtene;
    • slå nokon unyt
Artikkelside

uførleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

krigsinvalid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdatert nemning for person som har vorte ufør (2) i krig;
jamfør invalid (1
Artikkelside

invalidisere

invalidisera

verb

Opphav

av invalid (2

Tyding og bruk

gjere ufør (2)
Døme
  • somme sjukdomar kan invalidisere eit menneske for resten av livet
  • brukt som adjektiv
    • ein invalidiserande sjukdom
Artikkelside

livsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;
Artikkelside

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Tyding og bruk

utdatert nemning for nedsett fysisk funksjonsevne;
Artikkelside

arbeidsavklaring, arbeidsavklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode etter sjukdom eller skade der det blir avklart om ein kan gå tilbake i arbeid (2) eller blir ufør
Døme
  • vere på arbeidsavklaring
Artikkelside

livstrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat trygding der trygdingssummen blir utbetalt når trygdingstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;
Artikkelside

krigspensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pensjon til person som har vorte sjuk eller ufør av krigshandlingar eller til person som har mista forsytaren i krig
Artikkelside
Side 1 av 2