Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

turner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver turn
Artikkelside

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

  1. være med i turn;
    drive gymnastikk
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Eksempel
    • turne i NM
Artikkelside

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside