Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tronfølge

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronfolge; av følge (1

Betydning og bruk

  1. rett (2 til å overta trone
    Eksempel
    • prinsen frasa seg tronfølgen
  2. rekkefølge for tronarvinger
    Eksempel
    • hun er nummer sju i tronfølgen

suksesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • apostolisk suksesjon
    i katolisismen: ubrutt rekke av innviede biskoper tilbake til apostlene

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tronfølgje, tronfylgje, tronfølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rett til å ta over ei trone (1, 2)
    Døme
    • seie frå seg tronfølgja
  2. rekkjefølgje for tronarvingar
    Døme
    • vere nummer fem i tronfølgja