Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som norske dialekter tytte ‘jente’

Betydning og bruk

løsaktig kvinne

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  3. om fugl: kakle
  4. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  5. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram

tøyte

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk tote, toite; truleg same opphav som tytte

Tyding og bruk