Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tonem

substantiv intetkjønn

Opphav

etter mønster av fonem, morfem

Betydning og bruk

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene

trykkaksent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framheving av stavelse ved trykk (4, 4) og ikke ved tonem;
jamfør aksent (1)

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;
Sjå: enkel, tonelag

dobbelt/tostavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;

-em

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk og nylatin

Betydning og bruk

etterledd i ord for minste byggekloss i ord som gjelder språklig analyse, der førsteleddet angir hvilken del av språket det gjelder;
for eksempel fonem, morfem og tonem

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘sang til (ordene)'

Betydning og bruk

  1. framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde;
    Eksempel
    • de fleste norske ord har aksenten på første stavelse
  2. i musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
  3. diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Eksempel
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale et fremmedspråk på;
    Eksempel
    • snakke engelsk med norsk aksent;
    • ha utenlandsk aksent

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

einstavings

adjektiv

Tyding og bruk

om ord og orddel: med ei staving (2)
Døme
  • mange av orda er einstavings

Faste uttrykk

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

trykkaksent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framheving av staving med hjelp av trykk (3, 4) og ikkje ved tonem;
jamfør aksent (1)

akutteikn, akutt-teikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: aksentteikn (´) som markerer tonem 1, trong lyd (som é i lét, preteritum av låte) eller trykk (som i éin, allé), akutt (1, 1)

einstavings tonelag

Tyding og bruk

enkelt tonelag;
tonem 1;

tostavings tonelag

Tyding og bruk

dobbelt tonelag;
tonem 2;
Sjå: tonelag

enkelt tonelag

Tyding og bruk

tonem 1;
til skilnad frå dobbelt tonelag;
Sjå: enkel