Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tjon

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje av norrønt hjón ‘husfolk, treller’

Betydning og bruk

stell (1), (dyre)stell

tjone

verb

Betydning og bruk

stelle med eller for (dyr)

Nynorskordboka 8 oppslagsord

tjon 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjón f, n

Tyding og bruk

skade (1, øydelegging
stakkarsleg eller forargeleg menneske (eller dyr);
tosk;
stakkar, tufs (1
noko som ein skjemmest av;
skam

tjon 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

småarbeid, syssel;

dyrestell

tjone 1

tjona

verb

Opphav

Tyding og bruk

øydeleggje, skade (1, skjemme
forrøyne, drive for hardt

tjone 2

tjona

verb

Opphav

kanskje samanheng med tjone (

Tyding og bruk

streve utan at det monar;

stelle for, med (dyr)

utjon

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

ukjure, skarv (

tynsle 1

tynsla

verb

Opphav

Tyding og bruk

øydelegging, skade (, tap, tjon (

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjon (

Tyding og bruk

gjere ende på, øydeleggje, utrydde, kverke, drepe
Døme
- eg trudde han skulle tyne meg;
- tyne seg;
- tyne ugraset;
- tyne alle tilløp til fridom, kritikk
ska, skjemme
pine (2, plage (2
kaste (bort), miste;
sløse (bort)
Døme
- tyne bort klokka, pengane

tjonete

adjektiv

Opphav

truleg av tjon (

Tyding og bruk