Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tit

substantiv hankjønn

tite

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje opphavlig ‘noe lite’

Betydning og bruk

  1. særlig i sammensetninger: liten fugl, særlig meis (2, 1)
    Eksempel
    • talgtit, tertit, fjelltit
  2. liten fisk, særlig halvvoksen ørret eller laks
Artikkelside

boltit

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av bol (2 og tit

Betydning og bruk

fjellfugl på størrelse med en trost;
Charadrius morinellus
Artikkelside

imidlertid

adverb

Opphav

av lavtysk middeler tit ‘i mellomtiden’

Betydning og bruk

ikke desto mindre, til tross for det;
likevel
Eksempel
  • det fine været slo imidlertid fort om;
  • til slutt ble de enige. De legger imidlertid ikke skjul på at det var vanskelig
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tit

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje opphavleg ‘noko lite’

Tyding og bruk

  1. liten fugl;
    særleg i samansette fuglenamn:
    Døme
    • fjelltit;
    • talgtit
  2. liten fisk, halvvaksen aure eller laks
Artikkelside

midlertidig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk, av middeler tit ‘i mellomtida’

Tyding og bruk

som gjeld ein kortare periode;
Døme
  • ein midlertidig tilsett;
  • det er berre ei midlertidig løysing
  • brukt som adverb
    • ordninga gjeld midlertidig;
    • dei budde der berre midlertidig
Artikkelside

boltit

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av bol (2 og tit

Tyding og bruk

fjellfugl med storleik som ein trost;
Charadrius morinellus
Artikkelside

titevill

adjektiv

Opphav

samanheng med tit

Tyding og bruk

Artikkelside

titing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt titlingr; av tit

Tyding og bruk

Artikkelside