Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

tilknytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tilknytting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være eller bli knyttet til noe;
forbindelse
Eksempel
  • norsk tilknytning til Det internasjonale energibyrået;
  • føle tilknytning til noen

Faste uttrykk

  • i tilknytning til
    • bundet sammen med
      • garasjen er bygd i tilknytning til huset
    • i forbindelse med
      • politiet avhørte flere vitner i tilknytning til saken
Artikkelside

vedkjenne seg

Betydning og bruk

  1. innrømme;
    være ved;
    Eksempel
    • vedkjenne seg at en er skuffet
  2. kjennes ved som sin;
    bekjenne sin tilknytning til
    Eksempel
    • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse
Artikkelside

i tilslutning til

Betydning og bruk

Eksempel
  • de bygde et kloster i tilslutning til katedralen
Artikkelside

i tilknytning til

Betydning og bruk

  1. bundet sammen med
    Eksempel
    • garasjen er bygd i tilknytning til huset
  2. i forbindelse med
    Eksempel
    • politiet avhørte flere vitner i tilknytning til saken
Artikkelside

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner
Artikkelside

referere seg til

Betydning og bruk

ha sammenheng med;
ha tilknytning til;
Artikkelside

i løse lufta

Betydning og bruk

Se: løs
  1. fritt ut i lufta
    Eksempel
    • hun så alvorlig ut i løse lufta;
    • ting forsvinner i løse lufta
  2. uten tilknytning til noe
    Eksempel
    • spørsmålene henger i løse lufta
Artikkelside

henge i løse lufta

Betydning og bruk

mangle tilknytning eller feste;
Se: luft
Artikkelside

vedkjenne

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Betydning og bruk

stå ved ansvaret sitt for noe;
innrømme
Eksempel
  • skolen vedkjenner at enkelte elever mobbes;
  • de vedkjente at det var en vanskelig situasjon

Faste uttrykk

  • vedkjenne seg
    • innrømme;
      være ved;
      vedgå (1)
      • vedkjenne seg at en er skuffet
    • kjennes ved som sin;
      bekjenne sin tilknytning til
      • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

alpe-

i samansetning

Opphav

same opphav som alpin

Tyding og bruk

førsteledd brukt i ord med i tilknytning til Alpane (eller i høgfjellet);
i ord som alpefiol, alpehorn og alperose
Artikkelside

anglo-

prefiks

Opphav

av mellomalderlatin Anglus; samanheng med anglar

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i tilknytning til England eller Storbritannia;
i ord som angloarabar og anglofob
Artikkelside

anemo-

prefiks

Opphav

av gresk anemos ‘vind’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i tilknytning til vind;
i ord som anemofili og anemometer
Artikkelside

antropo-

prefiks

Opphav

av gresk anthropos ‘menneske’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i tilknytning til menneske;
Artikkelside

adoptiv-

i samansetning

Uttale

adoptiˊv-

Opphav

av latin adoptivus

Tyding og bruk

førsteledd som blir brukt i tilknytning med adopsjon;
Artikkelside

tilknyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å knyte eller bli knytt til noko;
samband
Døme
  • norsk tilknyting til Det internasjonale energibyrået

Faste uttrykk

  • i tilknyting til
    • bunden saman med
      • garasjen skal byggjast i tilknyting til huset
    • i samband med
      • kursverksemd som blir organisert i tilknyting til arbeidet
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

tilslutning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon seier seg samd i ein idé, ei meining, eit forslag eller liknande;
    Døme
    • få tilslutning for ein teori

Faste uttrykk

Artikkelside

referere

referera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin referre ‘føre attende, ta opp att’

Tyding og bruk

  1. vise til
    Døme
    • referere til historia;
    • han refererte til fagfolk
  2. gje referat frå;
    gje att, fortelje att
    Døme
    • referere eit føredrag ein har høyrt

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha samanheng med;
    ha tilknyting til
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside
Side 1 av 6