Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

testament, testamente 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt testament; fra latin av testari ‘bevitne’

Betydning og bruk

  1. skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
    Eksempel
    • skrive testament;
    • tilgodese noen i testamentet sitt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • NNs politiske testament

testamente 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk; brukt som gjengivelse av gresk diatheke ‘pakt’

Betydning og bruk

hver av de to hoveddelene av Bibelen
Eksempel
  • Det gamle og Det nye testamente

mosebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Moses

Betydning og bruk

hver av de fem første bøkene i Det gamle testamente i Bibelen
Eksempel
  • historien om Adam og Eva i første Mosebok;
  • en tanke som stammer fra mosebøkene

korinterbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av to brev i Det nye testamente fra Paulus til menigheten i Korint

makkabeer

substantiv hankjønn

Opphav

etter Judas Makkabeus i de apokryfe Makkabeerbøkene i Det gamle testamente

Betydning og bruk

medlem av en jødisk preste- og fyrsteslekt

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok

lignelse, liknelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt líkneski, líkneskja

Betydning og bruk

  1. enkel fortelling som illustrerer en allmenn sannhet eller en etisk lærdom, særlig i Det nye testamente;
    billedlig uttrykk, parabel (1)
    Eksempel
    • lignelsen om sennepskornet;
    • tale i lignelser
  2. skikkelse som noe viser seg i
    Eksempel
    • i en ulvs lignelse
  3. en viss likhet
    Eksempel
    • han hadde lignelse med et troll

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, fra latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Betydning og bruk

som hører til eller vedkjenner seg katolisismen
Eksempel
  • en katolsk hjelpeorganisasjon;
  • den katolske skolen i nabolaget

Faste uttrykk

  • de katolske brev
    navn på sju brev i Det nye testamente som er adressert til en vid eller ubestemt leserkrets
  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • katolsk i hodet
    tullete;
    forvirret, gal
  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves

de katolske brev

Betydning og bruk

navn på sju brev i Det nye testamente som er adressert til en vid eller ubestemt leserkrets;

evangelium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk eu- og angelion ‘godt budskap’; jamfør eu- og engel

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: læren om Kristus som frelser;
    det kristne budskapet
    Eksempel
    • forkynne evangeliet;
    • ta imot evangeliet
  2. gledelig budskap
    Eksempel
    • forkynne fredens evangelium
  3. hvert av de fire første skriftene i Det nye testamente
    Eksempel
    • evangeliet etter Johannes
  4. del av evangelium (3) brukt til opplesning og prekentekst
    Eksempel
    • dette hellige evangelium på såmannssøndagen står skrevet hos evangelisten Lukas 8,4–15
  5. i overført betydning: dogmatisk budskap
    Eksempel
    • de forkynner markedets evangelium

Nynorskordboka 9 oppslagsord

testament 1, testamente 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt testament; frå latin testamentum av testari ‘vitne om’

Tyding og bruk

  1. i jus: vitnefast arvebrev (underskrive av testator)
    Døme
    • skrive (under) testament;
    • gjensidig testament;
    • munnleg testament
  2. i overført tyding: (etterlaten) fråsegn, (etterlate) skrift frå ein leiar som døyr eller dreg seg attende
    Døme
    • eit politisk testament

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som testament (1 i tyding ‘pakt’ etter gresk frå hebraisk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to delane av Bibelen
    Døme
    • Det gamle og Det nye testamentetDen gamle og Den nye pakta
  2. bok som inneheld Det nye testamentet (og Salmane);
    Døme
    • testament til konfirmasjonen

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slutning’

Tyding og bruk

atterhald eller vilkår knytt til ei avtale, ein kontrakt, eit testamente eller liknande
Døme
  • avtala har ingen klausul om angrerett

intestatarv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intestatus ‘som ikkje har gjort testamente’

Tyding og bruk

i jus: arv etter lova, til skilnad frå arv etter testament

hebrearbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: Paulus’ brev til hebrearane i Det nye testamente

testator

substantiv hankjønn

Uttale

òg fl -toˊrar

Opphav

latin; jamfør testasjon

Tyding og bruk

person som set opp eller har sett opp eit testamente
Døme
  • i samsvar med ynsket frå testator

testamentsvitne, testamentvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av to vitne som er til stades når nokon set opp eit testamente

testamentarving, testamentsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving innsett ved testamente

erve 2

erva

verb

Opphav

norrønt erfa; av arv

Tyding og bruk

  1. få noko til eige frå avliden person gjennom slektskap eller testamente;
    overta noko frå nokon som ikkje lenger bruker det;
    Døme
    • erve garden etter foreldra;
    • erve ein ring frå ei tante;
    • ho ervde dei fleste kleda sine frå storesystera
  2. biologisk få overført eigenskapar eller særmerke frå foreldre eller frå individ som forplantar seg;

Faste uttrykk

  • erve ned
    la gå i arv
    • erve ned skikkar og tradisjonar;
    • bustaden kan ervast ned