Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
tess
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
til þess
‘til det’
Betydning og bruk
fysisk sterk
;
bare predikativt: til hjelp, nyttig
Eksempel
er denne myggsprayen noe
tess
?
være gammel og ikke stort
tess
Artikkelside
bare kjeften og bakføttene
Betydning og bruk
stor i kjeften, men ellers lite tess
;
Se:
bakfot
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
det er
noen
som spør etter deg
;
det er noe i veien med bilen
;
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
Eksempel
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
: en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
ring
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ringe
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lite tess
;
som har liten verdi
;
dårlig
Eksempel
et
ringt
husvære
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av de to bakre føttene på et firbeint dyr
Eksempel
hesten reiste seg på bakføttene
Faste uttrykk
bare kjeften og bakføttene
stor i kjeften, men ellers lite tess
sette seg på bakføttene
slå seg vrang, stritte imot
;
sette seg på bakbeina
Artikkelside
skarve
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
skarv
(
5
V)
Betydning og bruk
som ikke er noe tess
;
lite verd
;
dårlig, elendig
Eksempel
en
skarve
hund
;
slite for en
skarve
betaling
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
tess
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
(
til
)
þess
‘(til) det’
Tyding og bruk
brukt predikativt:
til hjelp, nyttig, verd
Døme
hamaren var ikkje noko tess
dugande
;
arbeidsfør
,
helsesterk
Døme
han er gammal og lite tess
Artikkelside
vere lite ved
Tyding og bruk
ikkje vere særleg tess
;
Sjå:
liten
Døme
det lite ved han
Artikkelside
berre kjeften og bakføtene
Tyding og bruk
stor i kjeften, men elles lite tess
;
Sjå:
bakfot
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
hesten reiste seg på bakføtene
Faste uttrykk
berre kjeften og bakføtene
stor i kjeften, men elles lite tess
setje seg på bakføtene
slå seg vrang, strete imot
;
setje seg på bakbeina
Artikkelside
ring
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ringe
Tyding og bruk
som er lite tess
;
som har liten verdi
;
dårleg
Døme
eit ringt husvære
;
ei ring gåve
;
få ring betaling
;
ei ring avling
skral, skrøpeleg, sjukleg
Døme
kjenne seg ring
med låg sosial status
;
fattig, fattigsleg
Døme
fødd i ringe kår
;
etter mi ringe meining
Faste uttrykk
ikkje det ringaste
ikkje det minste
ingen ringare enn
sjølvaste
ingen ringare enn sjefen kom
Artikkelside
å
5
V
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Tyding og bruk
innleiing i tilrop
eller
utrop
Døme
å, Jens, kom hit!
å, din skøyar!
å, du som står der!
å du, å du som det har endra seg her !
å, herregud!
i uttrykk for eit ynske
Døme
å, la meg få sjå!
å, gjev det var så vel!
i uttrykk for kjensler,
til dømes
glede, sorg, redsle
og liknande
Døme
å, kor vondt det var!
å, kor fint vi skal få det!
å nei, at det skulle gå slik!
å, for ei ulykke!
òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke
og liknande
:
å!
å nei!
å, for alt det folk!
å, er det slik å forstå!
brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
å?
å, jaså?
å, det trur eg no det eg vil om!
i vedgåing
eller
stadfesting (
til dømes
i svar på noko ein er spurd om):
Døme
å ja, det kan vel hende
;
å jau
;
å nei
;
å nei, det kunne vel ikkje lykkast
;
å, ikkje noko anna
;
å, ho likte det ikkje
;
å, han får sjå det sidan
;
å, det går seint
;
å, han er ikkje noko vidare tess
òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising
og liknande
:
å, la dei få det
;
å, langt ifrå!
å, kom ikkje med slikt!
å, for noko tull!
forsterkande
i svar på spørsmål
Døme
vil du vere med? – Å ja!
i
uttrykk
for oppmoding
Døme
å, gjev meg boka!
å, tenk på noko anna!
Artikkelside
tusul
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tose
(
3
III)
og
tust
(
3
III)
Tyding og bruk
liten og usjåleg fyr, pusling
;
ein som er lite tess og får lite gjort, tusseladd
Artikkelside
tusseladd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er lite tess
;
pusling
(
3
III)
,
veiking
(
2
II)
,
reddhare
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
det er
nokon
som spør etter deg
;
det er noko i vegen med bilen
;
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
det hende meg noko underleg i går
;
dei kjøpte nokre pærer
;
du kan få nokre få
;
nokre var samde, andre protesterte
;
såg du
nokon
sauer? Nei, eg såg ikkje
nokon
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
kjøpe noko pærer
;
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
skarve
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skarv
(
6
VI)
Tyding og bruk
som ikkje er noko tess
;
lite verd
;
dårleg, klein, ring
Døme
ein skarve båt
;
få ei skarve betaling
Artikkelside